Vincent Vincent and the VillainsPur 50-talls rock'n'roll har det vært lite av på Quart opp gjennom årene. I 2008 er tiden endelig inne for å rette på det. Rock i sin reneste form handler om å ha det moro. Det er ikke noe galt i å ta musikken og verden rundt seg på alvor, men det finnes heller ikke noe mer uutholdelig enn pompøse og selvhøytidelige musikere. Det er derfor vi trenger band som Vincent Vincent and the Villains. De minner oss på at "rock" bare er den første halvparten av "rock'n'roll". Vincent Vincent og skurkekvartetten hans spiller ukompliserte, ultrafengende poplåter som aldri varer lenger enn to og et halvt minutt. Det er musikk som gir lytteren en sterk trang til å rulle ned toppen på cabrioleten, ta kjæresten i armkroken og legge ut på bekymringsløs flukt nedover highwayen. Eller også til å velte seg i gressbakken på Odderøya med et duggfriskt glass i hånden. Hjemme i England er dette odde, lille bandet for tiden i ferd med å ta ordentlig av. I vår er de på turné med crooneren Richard Hawley og tidligere har de varmet opp for de gamle bråkmakerne i The Who. Til å være så sterkt rockabilly- og doo wop-inspirert er dette nemlig et band med usedvanlig bred appell. En stor del av den stadig voksende fanskaren er indie-kids og punkere. Kanskje kan det forklares med at folk fremdeles kan kjenne igjen oppriktig og ektefølt musikk når de først får høre den? Sikkert er det i hvert fall at Vincent Vincent and the Villains er på vei til Kristiansand. Med seg har de gitarer, ståbass, minimalistisk trommesett og et bagasjerom fullt av energi. Jobben deres er å få deg til å smile. Og dét er en jobb de tar veldig, veldig alvorlig. Diskografi Web Skrevet for Quart.no i 2008 |