The Good, The Bad & The QueenDamon Albarn er en luring. Først gjorde han Blur til et av 90-tallets største britiske band. Så skapte han den virtuelle hitmaskinen Gorillaz. Og nå har han - sammen med bassisten til The Clash, gitaristen til The Verve og verdens viktigste trommis - laget sitt aller beste album, The Good, The Bad & The Queen. The Good, The Bad & The Queen er altså navnet på en plate, ikke et band. Akkurat som Clint Eastwoods karakter i The Good, the Bad and the Ugly er en mann uten navn, er The Good, The Bad & The Queen et band uten navn. De må derfor finne seg i å bli kalt det samme som plata de har laget. Det hele begynte som et samarbeid mellom Damon Albarn og demonprodusenten Danger Mouse (Gnarls Barkley, Gorillaz). Da de fikk med seg Simon Tong, gitarist i The Verve og Gorillaz, manglet de bare en rytmeseksjon for å bli et band. Paul Simonon spilte bass i The Clash, et av Englands største og viktigste band gjennom tidene. Bildet av Simonon som knuser bassen sin mot scenegulvet på coveret til London Calling, er et av rockens aller mest ikoniske bilder. Det var også Simonon som skrev klassikeren “The Guns of Brixton”, en låt som pleier å dukke opp i live-settet til The Good, The Bad & The Queen. En av grunnene til at Paul Simonon lot seg lokke tilbake til musikken etter å ha malt bilder i 15 år, var sjansen til å spille med trommeslageren Tony Allen. Nigerianske Allen spilte med legender som Fela Kuti og Africa '70 på 70-tallet, og er en av arkitektene bak hele afrobeat-sjangeren. Brian Eno har kalt Tony Allen “the most important musician of the past 50 years”. Intet mindre. Først og fremst er likevel The Good, The Bad & The Queen Damon Albarns prosjekt, og det er lett å se albumet som hans reaksjon på alt som har skjedd med Storbritannia siden Blur og Oasis hersket for 10-15 år siden. Der 90-tallet handlet om britpop, Cool Britannia og New Labour, har de siste årene vært preget av krig, terror og alle løftene Tony Blair ikke har innfridd. Slikt blir det dunkel, atmosfærisk og ganske skrudd musikk av. Men med dette kremlaget av et band, kan det heller ikke bli annet enn seriøst sløyt. The Good, The Bad & The Queen er en feiring av Englands populærmusikalske historie, fra music hall til afrobeat, reggae og dub, fra punk til britpop. Og skal vi tro forhåndsrapportene, er det live denne musikken virkelig kommer til sin rett. I det hele tatt: hvis du er ute etter den ene konserten som kan komme til å bli legendarisk på årets Quart, så er Bandet Uten Navn et veldig hett tips. Diskografi Web Skrevet for Quart.no i 2007 |