The WhoSnakker om legender - i rocken blir de ikke større enn The Who. At de etter fire tiår nå er på vei til Kristiansand, er nesten ikke til å tro. The Who sin betydning kan knapt overvurderes. De var en del av den britiske invasjonen på 60-tallet. De blåste all konkurranse av scenen på de mest klassiske festivalene, Woodstock i 1969 og Isle of Wight i 1970. De har influert alle fra David Bowie og The Clash, til Pearl Jam og Green Day. The Beatles hadde melodiene, The Rolling Stones hadde sex-appealen og Led Zeppelin hadde riffene. Men ingen var råere enn The Who. Ingen hadde laget så mye leven på en scene før. Ingen hadde vært så dynamiske, aggressive og fysiske før. The Who var det første bandet som smadret instrumentene sine og forlot scenen i ruin hver eneste kveld. Rocken har ikke vært den samme siden. Det var dessuten Pete Townshend, bandets gitarist, låtskriver og all-round visjonær, som oppfant power-chorden, og med det kan gis skylden for både punk og heavy metal. Selv vil han nok heller ha æren for å ha oppfunnet rock-operaen. Etter en lang rekke klassiske 60-tallssingler - “I Can't Explain”, “My Generation”, “Substitute”, “Magic Bus”, “I Can See for Miles” og så videre - var tiden inne for høyne ambisjonsnivået. Det gjorde Townshend ettertrykkelig med Tommy (1969) og Quadrophenia (1973), to komplekse konseptalbum - eller operaer, om du vil - hvor han endelig greide å forene The Whos rå kraft med sine egne litterære ambisjoner. Rocken har ikke vært den samme siden. En karriere så lang som The Whos har selvsagt hatt sine opp- og nedturer. Alt som hører det dekadente 70-tallet til, er på plass: groupies, alkohol, dop, slåsskamper og knuste hotellrom. Livsstilen tok livet av den spinnville trommisen Keith Moon, det opplagte forbildet for Animal i The Muppet Show, allerede i 1978. Den langt mer tilbakeholdne bassisten John Entwistle fulgte etter i 2002 - på et hotellrom sammen med to prostituerte og litt for mye kokain. Det etterlater scenen til The Two - Pete Townshend og kraftvokalist Roger Daltrey. Rapportene fra vinterens USA-turné tyder på at vi kan forvente oss mye mer enn et nostalgi-show når de kommer til Quart. Med seg har de sitt første studioalbum på 24 år(!), det kritikerroste Endless Wire, og et tøft, spillesugent band. Som Townshend sier selv: “This is not the old Who. It's something else. It matters.” The Who på Quart er en konsert det er lov å ha store forventninger til. Diskografi Web Skrevet for Quart.no i 2007 |