Juliette and the LicksVi kjenner henne som vampete tenåring i Cape Fear og som psykotisk lystmorder i Natural Born Killers. Men på årets Quart er det den eksplosive, stagedivende, Iggy Pop-inkarnerte rockvokalisten Juliette Lewis vi skal møte. Det handler om å ikke kjøre safe. Da Juliette Lewis rundet 30, var hun forlengst en etablert, Oscar-nominert skuespiller med over førti filmroller bak seg. Men fornøyd var hun ikke. Hvis hun noen gang skulle få virkeliggjort drømmen om å bli rockartist, måtte det bli nå. I 2003 kastet hun derfor alt annet til side, dannet bandet Juliette and the Licks og la ut på veien. I løpet av sitt første år varmet de opp for så forskjellige artister som Turboneger, Social Distortion, The Darkness og Courtney Love. Intens turnering de følgende årene har gjort The Licks - Todd Morse (gitar), Kemble Walters (gitar), Jason Womack (bass) og Ed Davis (trommer) - til et tett og tøft band i krysningspunktet mellom punk og klassisk rock, mellom The Stooges og Van Halen. Lewis selv framstår som en fryktløs og adrenalin-proppet frontkvinne i tradisjonen etter helter som Joan Jett, PJ Harvey og allerede nevnte Iggy. “Music's a visceral experience to me,” som hun sier. “It's right in your gut; its not intellectual or analytical. You just hear some drums and you're in the tribe! You either feel it or you dont.” Den første utgivelsen var den Linda Perry-produserte EP-en ...Like A Bolt of Lightning i 2004, fulgt av albumet You're Speaking My Language året etter. Da trommestolen sto ubesatt før innspillingen av årets Four on the Floor, ble plassen midlertidig tatt av Dave Grohl, uten tvil verdens beste rock-trommis. “His feel is pure sex,” som Lewis sa etter å ha sett ham i aksjon på nært hold. Grohl på sin side roser Lewis for stemmen hennes, og erklærer at The Licks er ekte vare. De færreste musikere greier å overbevise som skuespillere. Skuespillere som insisterer på å lage musikk, pleier å drite seg ut. Men Juliette Lewis er ingen Bruce Willis eller Steven Seagal, og Juliette and the Licks er ikke noe forfengelighetsprosjekt. Dette handler om ektefølt rock'n'roll. Dette handler om å kaste seg ut i publikumsmassen med hodet først. Diskografi Website Skrevet for Quart.no i 2007 |