Hate

Det tidlige 90-tall var tiden for begreper som “generasjon X” og “slacker”. Ironi var på vei inn som gjengs omgangsform. Flanellskjorter og langt, fett hår hadde sin plass i motebildet. Den dominerende musikkstilen ble kalt grunge og var en seig miks av tenåringsangst, punk-energi og Black Sabbath-riff. Den som bedre enn noen har tatt denne periodens tidsånd på kornet, er en serieskaper ved navn Peter Bagge.

Hovedpersonen i Bagges blad “Hate” heter Buddy Bradley, og er en twentysomething slacker med rutete flanellskjorte og uregjerlig lugg. I likhet med Bagge er han fra New Jersey, men befant seg av ymse grunner i Seattle på begynnelsen av 90-tallet. Som kjent var det i nettopp Seattle, nettopp på denne tiden, at grungen oppsto. Dermed var den ultimate slacker-seriens gjennombrudd nærmest uungåelig.

Ved seriens begynnelse er Buddy en skikkelig slubbert. Han har ingen ambisjoner, ihvertfall ingen han er villig til å ofre noe særlig for. Han bor i et møkkete høl av et kollektiv. De eneste interessene hans er gamle tegneserier og plater. Buddy drikker seg dessuten drivende full så ofte han bare kan. Men helt håpløs er han likevel ikke. Buddy er nemlig ikke direkte usympatisk, og han har et visst drag på damene. Problemet er bare at hvis damene ikke viser seg å være manisk-depressive, så er de psykotiske og livsfarlige.

Bedre står det ikke til med kameratene i kollektivet. George ser på seg selv som noe av en intellektuell, men er i virkeligheten en paranoid stakkar som har gått i dekning på rommet sitt. Stinky er en sånn fyr som aldri har gjort et ærlig dagsverk, men likevel alltid har til både damer og dop. Han er med andre ord også en sånn fyr som alltid skaper trøbbel og kaos.

Kort sagt så befinner Buddy seg ved seriens begynnelse på et sted mange vil kjenne igjen. Han er hverken ungdom eller voksen. Livet hans har hverken retning eller mening. Kanskje ting vil ordne seg, men alt kan like gjerne gå rett til helvete.

Peter Bagges store styrke som serieskaper ligger i nettopp det å skape gjenkjennelse hos leseren. Alle har hatt gærne kjærester og alle har hatt romkamerater som Stinky og George. Alle har vært blakke og alle har hatt en jobb de har hatet. Og hvis beskrivelsen ikke passer helt på deg selv, så passer den perfekt på noen du kjenner.

Det kunne vært deprimerende lesestoff, hadde det ikke vært så utrolig morsomt.

Bagge er nemlig ekspert på å sette opp håpløse og ydmykende situasjoner for figurene sine. Og når Bagges figurer er under press, reagerer de helst med hysterisk raseri. Ingen tegner raserianfall som Bagge. Hodene ser ut som de skal eksplodere, munnene vrenger seg i groteske grimaser og armer og bein slår bokstavelig talt krøll på seg.

“Hate” begynte som en slags hysterisk oppskrudd sitcom, men har etterhvert utviklet seg til noe nær en såpeopera. Bagge har latt figurene vokse i takt med seg selv, og ved siste møte var Buddy en forsøksvis ansvarlig småbarnsfar med egen bruktbutikk hjemme i New Jersey. Ting ser faktisk ut til å gå ganske bra med Buddy.

Men muligheten for at alt skal gå til helvete er selvsagt alltid tilstede.

Peter Bagge lagde til sammen 30 nummer av “Hate” og disse er samlet i seks bøker. Etter det har han laget fire “Hate Annuals”, hvor Buddy kun opptrer i kortere episoder. Bøkene og bladene kan kjøpes hos Outland i Markens gate eller gjennom nettbokhandlere som Amazon.

Fra Stimuli 1.2004
© Roy Søbstad

Tilbake til Skriverier

Tilbake til Den offisielle Roy Søbstad-hjemmesiden