Cafe RomanticaBlue
Atlantic Feel Etter at Cirkus Gilmour ble oppløst for et par år siden, har låtskriver og vokalist Svein V. Eilevstad holdt gående et nesten hemmelig, men produktivt soloprosjekt under navnet Cafe Romantica. Det dreier seg om enkle, hjemmeproduserte innspillinger med Eilevstads stemme og gitar som hovedingredienser. De som fikk med seg Gilmour, vil lett kunne kjenne igjen uttrykket selv om det her er mer dempet. Eilevstad skriver låter med melodier som fester seg litt bedre for hver gang man hører dem. Han har dessuten en særegen måte å bruke stemmen på. Noen ganger er han myk og innsmigrende, andre ganger hvesende og kjærlighetssyk. Og når låtene sitter så godt som for eksempel tittelsporet gjør her, blir det svært vakker musikk av det. Den eneste innvendingen jeg egentlig har mot denne plata, er at 22 spor er i overkant av hva man greier å ta inn over seg i én gjennomlytting. På den annen side er jo overflod et luksusproblem. CD’en
er ute i et svært begrenset opplag og er sansynligvis ikke lenger
å få kjøpt når dette leses. Det må likevel
være lov å prøve seg gjennom hjemmesiden http://home.online.no/~s-vida-e/.
Der kan man også lese at et nytt album kommer allerede i september. Fra
Stimuli 4.2002 |