Nå som Pstereo er historie, kan det ikke lenger være tvil om at Groove er Norges beste musikknettsted. Kanskje har de vært best hele tiden. I tillegg til å levere stoff av høy kvalitet, har de en publiseringstakt Pstereo aldri kom i nærheten av.
Dårligere blir det selvsagt ikke av at de nå har tatt over Pstereos artikkelarkiv.
Selv er jeg veldig fornøyd med at ihvertfall en del av det jeg skrev, blir tatt vare på. Og når jeg kikker tilbake på det jeg fikk gjort, sier jeg meg stort sett fornøyd.
Noe av det minst vellykkede er Calexico- og My Morning Jacket-anmeldelsene mine. De er uklart tenkt og kronglete formulert. Det lønner seg ikke å prøve å utgi seg for å være smartere enn man egentlig er.
Verst er likevel Calexico/Iron & Wine-anmeldelsen. Jeg kan ikke fatte hvorfor jeg skrev i den utrolig irriterende “Kjære leser, la meg ta deg i hånden og fortelle deg noe du ikke visste”-tonen. Den er også et eksempel på at selv om man liker noe veldig godt, så har man ikke nødvendigvis så mye interessant å si om det.
Å skrive slike presentasjoner er selvsagt noe annet enn å anmelde plater, slik jeg har gjort tidligere. Men jeg prøver ihvertfall å gi dem et litt personlig preg. Jeg lar meg ikke hyre for å skrive curling-referater, for å si det sånn.
Anyways, følg med på Quart-sidene. De første storkanonene slippes til uka.
Jeg tester ut YouTube-embedding med dette legendariske klippet med Chris Holmes, originalgitaristen i W.A.S.P., fra den like legendariske filmen The Decline of the Western Civilization Part II: The Metal Years. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om dette er det aller morsomste klippet i verden eller det absolutt tristeste.
Det kan nevnes at originalemballasjen var signert av Kaada & co, men påskriften gikk dessverre tapt under en spontan fotballkamp på vei hjem fra nachspielet. Og siden jeg gikk tom for annet tørk i dag, er det nå bare et tidsspørsmål før resten også er borte.
Louise: So what happened, were you bored in Manchester?
Johnny: Was I bored? No, I wasn't fuckin' bored. I'm never bored. That's the trouble with everybody - you're all so bored. You've had nature explained to you and you're bored with it, you've had the living body explained to you and you're bored with it, you've had the universe explained to you and you're bored with it, so now you want cheap thrills and, like, plenty of them, and it doesn't matter how tawdry or vacuous they are as long as it's new as long as it's new as long as it flashes and fuckin' bleeps in forty fuckin' different colors. So whatever else you can say about me, I'm not fuckin' bored.
Det er ikke uten videre lett for meg å akseptere, men denne bloggen fyller faktisk ti år i 2007.
Jeg kødder ikke: ti år!
En arkeologisk utgraving på soverommet i dag frembrakte ugjendrivelige bevis: en større bunke utskrifter av notater skrevet og publisert i perioden 1997-2002.
Jeg vet ikke når jeg laget den første versjonen av hjemmesiden min. Antakelig var det i 1996. Den var svært enkel, og ble laget ved hjelp av SOLs "hjemmesidegenerator" (som fungerte etter akkurat samme prinsipp som Blogger gjør i dag). Tanken var selvsagt å bruke det nye og spennede Internettet til å markedesføre tegneseriene mine.
Dette var såpass banebrytende tenkt at jeg ble intervjuet av Guttorm Andreassen på Petre om saken.
Siden utviklet seg raskt, og ble etter hvert bestående av en liten presentasjontekst, noen linker, en samling presseklipp og et galleri med tegninger. Snart føltes det naturlig å oppdatere oftere, så jeg begynte å skrive små, personlige nyhetstekster med mer eller mindre jevne mellomrom. Gamle tekster lagret jeg i en egen arkivseksjon.
Dette var lenge før noen hadde begynt å bruke begrepet "blog", men det var blogging jeg drev med.
Slik holdt jeg på til april 2002, da jeg, antakelig inspirert av web-kyndige folk som Stian og Jens, gikk over til å bruke det mer håndterlige Blogger til det samme formålet.
Men i 1997 bodde jeg fremdeles i et skittent og rotete kollektiv, og interessene mine var etter alt å dømme akkurat de samme som i dag:
4. juni 1997
Været er fint, jeg er nydusjet og nybarbert og i kjøleskapet står det øl. Ikke verst. På tegneseriefronten er ståa omtrent som følger:
Et rop om hjelp er nærmere utgivelse enn noensinne. Alt er ferdigtegnet og ferdigredigert, og jeg driver og snikscanner sider i arbeidstida. En av de nærmeste ettermiddagene skal jeg ta med meg Ronny på jobben for å legge siste hånd på verket og gjøre det hele klart for trykking. Godt at det nærmer seg slutten nå. Det er over et år siden vi fikk produksjonsstøtte fra Solofondet...
Ellers er det en fryd å besøke Narvesen om dagen. Der står de på rekke og rad - Forresten, Fidus og TEGN - alle med større eller mindre bidrag fra undertegnede.
Fullt så fint er det ikke at turen min til Bergen og seriefestivalen Raptus '97 går i vasken. Vet jeg kommer til å ergre meg gul og blå når jeg er her i byen den helga (13. - 15. juni), men omstendighetene tilsier at det må være slik. Nå går det fint an å drikke seg full i Kristiansand også, men likevel... Faen.
Serietgning har det nok ikke blitt så mye av de siste ukene, men to-sideren "Jesper og Jonathan" ligger klar og mangler bare tusjing. Vurderer å begynne med pennesplitt igjen - etter to-tre år med rørpenn. Vi får se om jeg tør. Går også rundt med noen vage planer om å ta opp igjen "Negativ"stripene. Får se om noen er villig til å trykke dem.
Selvportrett laget til bruk på hjemmesiden i 1998.
Jeg er oppvokst utenfor en serie militærleirer. Jeg har bodd i Bodø, Verdal, Kongsberg, Setermoen og Haslemoen. Dessuten bodde vi noen år i Våler i Solør, som ligger et par kilometer unna Haslemoen.
Thomas Kaiser, som har regissert den nye filmen Mirakel, var en av mine beste kompiser i andre halvdel av tenårene. Vi mistet kontakten da vi flyttet til hver vår kant av landet tidlig på 90-tallet.
Sammen med en annen kompis, Christoffer, laget jeg i samme periode de legendariske fanzinene “Ung graviditet” og “Gud er en runding”. De besto av diverse hemningsløse tekster, collager og tegninger. Jeg redigerte dessuten en samling av Christoffers tekster kalt “Et kaldt gufs av lykke” (fremdeles en litteraturhistoriens beste titler). Opplaget på disse godbitene oversteg sjelden ti, så de er antakelig uvurdelige samleobjekter i dag.
For mange, mange år siden, en gang jeg var nesten like blakk som jeg var brunstig, skrev jeg et par “erotiske” “noveller” som jeg sendte til Lek. “Novellene” kom på trykk, og jeg fikk tilsendt en bankgiro på et tresifret beløp signert Linda Johansen.
Jeg klarer ikke å skrive med stavekontroll, hverken i Word, på mobilen eller noe annet sted. Det første jeg gjør når jeg skal skrive noe på en annens maskin eller på en ny mobil, er å forsikre meg om at den fordømte stavekontrollen er skrudd av.
Som vanlig tagger jeg Rune, Ronny og Ole-Marius. Dessuten kunne det være morsomt å høre hva mine bloggende venner fra Solør-dagene, Arne Jonny, Lena og Ole Roger, har å tilstå.
Takket være smått geniale Last.fm er det en enkel sak å oppsummere musikkåret 2006 i listeform. Riktignok har jeg ikke vært registert lenger enn siden 14. september, men jeg tror likevel at denne listen gir et rimelig representativt bilde av hva jeg hørte på i fjor.
At Tom Waits scorer så stort, har selvsagt en sammenheng med trippel-CDen han ga ut. Og Jason Molina ville ha kommet inn som nummer to hvis han ikke hadde gitt ut plater under både eget navn og som Magnolia Electric Co.
I skrivende øyeblikk er 6767 sanger spilt, og her er Molina kanskje urimelig godt representert i toppsjiktet:
