Hva er det som foregår? Årets andre Rocky har sleppedato i dag, men allerede på fredag så jeg det til salgs i flere butikker. Er det handelsstanden som roter? Eller er hele verden i ferd med å gå FULLSTENDIG av hengslene? Er INGENTING hellig lenger?
Jeg sier det bare: Dette er NOK ET ENDETIDSTEGN! NÅ STÅR IKKE VERDEN TIL PÅSKE!
Anyways. Jesper og Jonathan-fans kan glede seg over en snerten liten ensider. Legg også merke til hvordan norsk-andelen i bladet har økt i det siste. Nå er både Karstein Volle og Jason med på laget, i tillegg til Lars Lauvik og meg. Nesten hjemmekoselig er det blitt.
Rocky nr. 2/2005: Et must når du skal grave deg ned i tide.
Oppdatering 22.03:Tegneserier.no anmelder bladet i dag, og både hovedserien, biseriene og bladet som helhet kommer veldig godt ut av det.
Det er en enkel deal: Jeg ser filmer. Etterpå skriver jeg om dem. Kortest mulig.
Der Untergang Jeg blir alltid litt skeptisk når filmer utgir seg for å fortelle "den sanne historien", men denne er unektelig ganske overbevisende. Følelsen av desperasjon og innestenkt bunker måtte skylles vekk med noen runder pils etterpå. 8/10
The Aviator Sannhetsgehalten i denne er jeg enda mer skeptisk til, men Scorsese sørger ihvertfall for at det aldri blir kjedelig. 8/10
Goodfellas I ekstrastoffet på den nye DVD-utgaven er det noen som sier at hvis man slumper til å surfe innom Goodfellas på TV en kveld, så er det umulig å ikke bli sittende og se. Og det er helt korrekt observert. 10/10
Auto Focus Paul Schrader pleier å lage filmer om interessante mennesker og teamer, men historien om den håpløse sexgalningen Bob Crane blir dessverre bare middels engasjerende. 6/10
Rushmore Jeg likte faktisk ikke Rushmore noe særlig første gang jeg så den. Nå synes jeg det er en av de fineste, smarteste og morsomste filmene fra de 10 siste årene eller så. 9/10
The Life Aquatic with Steve Zissou Det blir liksom bare mer og mer Wes Anderson over filmene til Wes Anderson. Her er det koz og gøy og morsomt fra begynnelse til slutt. Selvfølgelig med en sår undertone. 8/10
Rosemary's Baby "What have you done to it? What have you done to it's eyes?!" Uten tvil en av tidenes mest creepy filmer. 10/10
Suspiria Gamle Argento-filmer fungerer bare hvis man klarer å overse ting som plott, dialog, skuespill og utdaterte spesialeffekter. Og jeg sliter med det. Musikken er dog fet, og rent visuelt er det hele ganske stilig på sin barokke og ultrakunstige måte. 5/10
Oldboy Fresk koreansk thriller. Plottet blir kanskje noe søkt i lengden (hypnose, du liksom!), men det er noe herlig hemningsløst over disse asiatene som man bare må like. 8/10
Django Kill... If You Live, Shoot! En av noen titalls oppfølgere som ikke har noe som helst med den originale Django å gjøre. Det som skiller denne fra hopen, er innslagene av makaber surrealisme og ultravold. Dessverre noe langt mellom de absurde høydepunktene. 5/10
Dawn of the Dead (2004) Jeg synes å huske at satire var en viktig ingrediens i originalen? Her er det muskuløs action og eksploderende hoder for alle penga. Fett nok, men til syvende og sist ganske forglemmelig. 6/10
Lars Fiske og Steffen Kvernelandvant Sproing-prisen for beste norske tegneserie i helga. Selv stemte jeg på en annen kandidat som hadde fortjent å få en pris, men så var jeg da heller ikke ferdig med Olaf G før sent i natt en gang. Og i dag er jeg ikke i tvil om at det var den rette serien som vant. Fiske og Kvernelands hyllest til den i Norge glemte tegneren Olaf Gulbransson er nemlig ikke bare fjorårets mest ambisiøse norske serie, den er utvilsomt også den mest vellykkede. Spør ikke meg hvordan de har greid å lage en så sømløs serie ut av alt dette materialet, hvordan de har fått de tre vilt forskjellige tegnestilene til å fungere sammen eller hvordan denne anarkistiske sausen har blitt så lettlest, lærerik og hylende morsom. Jeg kan bare konstatere at det er den beste leseopplevelsen jeg har hatt på en god stund.
Jeg har gått rundt med dette ganske urovekkende bildet i hodet i flere uker nå. Jeg er nødt til å få det ut, og ser ingen annen utvei enn å tegne det og publisere det her.
Beklager på forhånd eventuelt ubehag bildet måtte påføre leserne av denne siden.
Et nytt nummer av Stimuli er ute denne helga, og jeg er frampå som plateanmelder igjen. Denne gangen handler det om Twinkleheads debutalbum, et stykke sterkt 60-tallsinspirert popmusikk.
Anmeldelsen leser du her, og mine samlede skriverier finner du der.
Seriefans kan forresten merke seg at Karstein Volle bidrar med en halvsider i dette og de to neste Stimuliene.
Avisen vil etterhvert bli mulig å laste ned i PDF-format herfra.
Soloheftet mitt, Negativ, er visst ikke glemt av alle, selv om det nå er nesten to og et halvt år siden det kom ut. Tonje Tornes klemmer ihvertfall til med en anbefaling i siste nummer av Spirit. Og den kan du lese her (under Forresten-anmeldelsen).
Den hyggelige omtalen skjemmes riktignok av et par små faktafeil. For det første var jeg med i Forresten helt fra første nummer. For det andre er det bare drøyt halve Negativ som handler om Roger.
