25.2.03

Jeg følger Stians eksempel:

Slik så VG-lista ut den dagen jeg ble født... Det var på den tiden sangene het ting som "Chirpy Chirpy Cheep Cheep", "Funny Funny" og "Un banc, un arbre, une rue". Etter alt å dømme en barnslig periode for flere enn meg, altså.

21.2.03

På oppfordring: mer fra skroteblokka. Tegnet denne mens jeg så et program om Ozzy Osbourne-fans. Jeg prøvde vel å rettferdiggjøre at jeg så på det dumme programmet ved å jobbe litt samtidig.

20.2.03

Fra skisseblokka, løst basert på en følelse jeg ofte har:

18.2.03

Flere detaljer kommer så snart de er offentliggjort.

16.2.03

Det hadde så smått begynt å lysne ute da denne dama fikk et påtrengende behov for å fortelle oss om Gud og Hans fortreffelighet. Hun røykte rullings, drakk Jack Daniel's og fortalte om Gud. Spesielt var det viktig at jeg forsto at Gud hadde en mening med evnen han har gitt meg, altså evnen til å skrive og tegne og sånn. Det var et budskap rett fra Gud til meg, og hun var Hans talerør. Hun hadde profetiske evner, må vite. Jeg fikk aldri med meg hva det var Gud ville jeg skulle bruke evnene mine til, jeg var for distrahert av Velvet Underground-plata i bakgrunnen og det faktum at noen hadde helt pils i whiskyen min. Ikke kunne jeg mobilisere noen vektige teologiske poenger heller, jeg bare mumlet noe om at Gud godt kunne være litt klarere når han hadde viktige budskap å komme med. Profetinnen ga etterhvert opp å profetere, og forlangte istedet at jeg skaffet mer øl. Jeg kunne jo bare gå til naboen. "Nei," sa jeg, "naboen fikk slag for ikke så lenge siden, jeg tror ikke han vil sette pris på besøk fra sånne som oss grytidlig en søndags morgen." Neivel. Hun gikk istedet på do og kastet opp, før hun tok på seg yttertøyet og la seg til å sove foran utgangsdøra. Ute var det helt lyst nå, og vi kunne høre naboene ta fatt på en ny dag. Selv var jeg bare sliten, helt inn-til-beinet sliten.

12.2.03

Tida som går. Finnes det noe mer frustrerende? Her sitter jeg og tusjer mitt siste Jesper og Jonathan-epos samtidig som jeg samler filer til Roy's Deep Soul Treasures Vol. 1, og har det egentlig hyggelig verre, når det plutselig viser seg at klokka er godt over midnatt og jeg skal på jobb i morgen. Hvor langt er framskrittet kommet når vi ikke engang kan fryse tida når vi har det som best?

Og jeg som skulle kikket litt på min nyervervede The Godfather DVD Collection. For ikke å snakke om tegneseriene og bøkene jeg kjøpte i Oslo. Spise litt må jeg jo også.

Gi meg en halvtime ihvertfall!

11.2.03

Smult nr. 2/2003, det første med bidrag fra meg, er nå i salg i en pølsekiosk nær deg.

De mest opplyste vil fort konstatere at det kun dreier seg om et opptrykk av "Jesper og Jonathan dyrker Satan" fra Negativ. Også neste gang blir det resirkulering av gammelt stoff, men etter det igjen kommer nye ting. Det er bare å smøre seg inn.

10.2.03

Erlend har skjønt at den kulturelle indoktrineringen må starte tidlig:

5.2.03

Imorgen får jeg en sjelden mulighet til å se hvordan Ronny ser ut klokka 7 om morgenen. Da skal vi nemlig i fellesskap ta toget til Oslo, og i Oslo skal vi være fire dager til ende. Der har vi lagt opp til en passende blanding av business og pleasure. Det konkrete innholdet i planene får vi komme tilbake til, men at det blir både vidløftig og livsomveltende er selvsagt.

Og jeg skal ikke legge skjul på at litt livsomveltning er akkurat hva jeg trenger nå. Det er ikke bare bloggingen som har gått på halv maskin en stund. Vinteren har vært lang og rar, og hjernen min synes å være permanent pakket inn i et tykt lag vatt.

Nei, det jeg trenger er noen dager borte fra den skitne snøen i Kristiansands gater... Hei, du skitne Oslo-snø!

3.2.03

Det er klart jeg gleder meg til å høre den nye Nick Cave-plata.